hits

Skadet

Irritert. Bitter. Smertefull. Følsom. Upasselig. Sjaber. Dette er noen av de 72 synonymene jeg fant til ordet skadet. Sjaber vet jeg ikke helt hva betyr men det passer helt sikkert. Jeg blir irritert og følsom når jeg blir skadet. Og litt bitter. Det er smertefullt og alltid upasselig. Sikkert sjabert også. Det er selvsagt ikke verdens undergang å bli skadet. Ikke når det gjelder å få en idrettsskade. Men det føles slik. Det føles som om verden gikk under - om enn kun i et lite nanosekund - når jeg fikk beskjeden. Jeg har mest sannsynlig "runners knee." Om jeg skal være riktig så navlebeskuende så var det nesten det verste jeg kunne høre den dagen. Verden har større kriser enn det og det er peanuts i forhold til hva andre sliter med. Det er jeg fullstendig klar over. Men uansett hvordan man vrir og vender på det så er man seg selv nærmest. Og for meg var det en liten krise. Jeg elsker å løpe. Det er en så stor del av livet mitt jeg absolutt ikke vil være foruten. I år har jeg oppnådd så gode reslutater. Payback for all løpingen. Året rundt løper jeg ute i skogen. Uansett om solen varmer fjeset eller om regnet gjør meg våtere enn svetten min. Jeg deltar i løp for å konkurrere mot meg selv og mot andre. Elsker det. Og Taekwondo. Det er også min lidenskap. Vi bruker mange kvelder hver eneste uke på Taekwondo trening. Jeg elsker å kjenne meg sterkere. Mer smidig. Mestre ting jeg aldri hadde trodd eller tenkt jeg skulle klare. Sparke høyt. Nærme meg sakte men sikkert spagaten. Klare mønsteret vi skal kunne. Det er ikke gøy å gå på trening og ikke kunne sparke ordentlig. Ikke kunne være med på hele oppvarmingen. Noen ganger måtte sitte på sidelinja når smertene blir for store. Det suger.

Kondisen min hjelper meg i kamptrening - såå slitsomt men så gøy!

Elkjøp/Jaybird løpet jeg vant deltakelse i - løpet jeg skulle ha løpt så langt som jeg aldri har gjort før. Det var dagen jeg innså at jeg måtte oppsøke lege. Føltes ut som noen stakk en kniv inn i kneet mitt etter 8 km. 

Som jeg skrev om i innlegget "Sett deg mål" den 20.9, tryna jeg skikkelig i skogen og slo kneet mitt. Etter det har det vært vondt. Lang historie kort - etter Elkjøp/Jaybird løpet fikk jeg time til MR. Den viste ingen patologi. Hva betyr det? Jeg måtte google. Det betydde ingen sykdom. Så bra, tenkte jeg - da var det bare den berømte tiden som skal lege alle sår. Jeg var bare forslått. Så prøvde jeg å løpe en liten tur i skogen med Johnny. Solen skinte og alt var helt perfekt. Vi løp avgårde og jeg kjente ingenting. Kjente bare lykken spre seg i brystet. Jeg kunne løpe igjen! Etter ca en kilometer kjente jeg det. Tenkte at det bare var fordi jeg ikke var helt varm og at det var lenge siden jeg hadde løpt. Men det ble verre. Mye verre. Tilslutt måtte jeg innse at noe var galt. Lykken var kortvarig. 

Rett før jeg fikk smerter - ble et fint bilde til Instagram om ikke annet ;)

Da var det ingen annen utvei enn å kontakte kiropraktor. Det var han som ga meg diagnosen. Runners fucking knee. Hva faen! Jeg banner aldri - eller i vert fall veldig sjelden - men da passet det veldig bra med noen mindre fine ord. Håper så veldig at han skulle si at jeg bare var forslått og at det snart var over. Men dette tar tid. Og det er fare for at det kommer tilbake. Behandlingen er vond. Jeg er litt pysete og fikk helt sjokk da han satte igang første behandling. Kjentes ut som om han skulle rive i stykker beinet mitt. Dro i det så hard at jeg var redd det ene beinet skulle bli lenger enn det andre. Men iflg Johnny så skjer ikke det pga det er størrelsen på beinet som avgjør lengden og ikke sener/ muskler eller noe i den duren. Det hender seg jeg ikke helt får med meg alt/detter litt ut når han setter igang med sine analytiske forklaringer.. 

Så ble jeg sendt til fysioterapeut. Ah.. Såå deilig det skal bli med massasje tenkte jeg. Ligge på en benk med myke håndklær - litt rolig musikk i bakgrunnen og dempet lys. Kanskje en god pute. Nice. Det var vel fortjent etter torturen fra kiropraktoren. Kanskje hun masserer skuldre og rygg i samme slengen? Når jeg først er der? Men hva faen? Helvete! Måtte fram med de ufine ordene igjen. Fysioterapeuten - som så veldig søt og snill ut - var like hardhent som kiropraktoren! Det var hverken musikk eller dempet lys. Ikke så mye som et duftlys. Heller ikke en myk pute å se. Og ja - det var massasje - men den var så hard og brutal at det føles ut som om hun skulle rive av meg låret. Rett før jeg holdt på å si at jeg måtte gå hjem kom hun med nåler. Har prøvd akupunktur før så det skulle gå greit. Endelig litt smertefri behandling. Men jeg burde ha luktet lunta. Nåla ble satt inn ved kneet. Så rørte hun rundt til hun fant en muskel. Herregud - kan dette være bra? Føles ut som om alt inni beinet røk tvers av. Shit. Fuck. Ord jeg aldri (kan eller vil huske i vert fall) har sagt eller tenkt før kom plutselig fram i tankene mine. Men jeg holdt ut. Det er så verd det om det funker. Kneet ble teipet og jeg haltet ut derifra. Sikker på at jeg skulle bli haltende resten av livet. Eller i lang tid. Fikk nye timer et par dager senere. OMG skulle jeg igjennom de samme behandlingene flere ganger? Shit. 

Det nærmer seg gradering på Taekwondoen. Dette har trent til og sett fram til i lang tid. Jeg fortalte behandlerne om graderingen. Angret litt på det et lite øyeblikk. 2-3 ganger i uka får jeg behandling. De skal hjelpe meg så jeg blir best mulig rustet til graderingen. Jeg merker at det hjelper. I tillegg til behandlinger har jeg fått øvelser jeg tar på Fresh. Det har gjort at jeg kan løpe i oppoverbakker. Lørdags morgen var jeg ute og testet. Løp og løp. Overvant trangen til å løpe nedover. Det var så utrolig godt og befriende å kunne løpe litt igjen - om enn bare oppover. Kom hjem som et nytt menneske. Det er et godt stykke igjen til jeg kan løpe som normalt. Men jeg blir bra en dag. Det har behandlerne lovet og jeg tror på de. Jeg er så glad jeg dro til Klinikk for Alle. Er evig takknemlig for hjelpen jeg har fått av de og skal få en stund framover. Det er ikke skadelig det de gjør. Det bare føles slik. 

Jeg har syklet mye på Fresh siden jeg ble skadet. Det går veldig bra. I min dype dal så jeg for meg at jeg måtte legge løpingen på hylla og heller bli syklist. Johnny foreslo at vi kunne kjøpe oss sykler til våren og sykle sammen. Hvem er det som sier og gjør slike ting? Det er min drømmeprins. Min egen drømmeprins <3

Til våren skal jeg løpe i skogen igjen - ikke bare oppover. Jeg skal løpe som en vind på stiene. Løpe langt og være med på et halvmaraton. Jeg vet det ordner seg. Det gjør det alltid. 

 

 

 

#sport #løping #taekwondo #blogg #blogglisten #idrettsskade #trening #aktivlivsstil

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

linnogjohnny

linnogjohnny

41, Oslo

"Perfect match" på 41 og 57 år :) Vi er kjærester, ektefeller, treningspartnere, bestevenner og hverandres coach. Livet vårt består av de store barna våre, kjærlighet, trening, venner, opplevelser og familie. Løping, taekwondo, turer og trening på Fresh er en del av vår hverdag. Vi lever akkurat det livet vi ønsker og inviterer deg med på reisen - og håper du blir inspirert til et mer aktivt liv og deler litt av din hverdag med oss

Kategorier

Arkiv